Avling, fôrkvalitet, areal- og kraftfôrbehov

Tidleg vårgjødsling auka i gjennomsnitt avlinga i førstelåtten med 39 prosent og årsavlinga med 15 prosent samanlikna med Normal vårgjødsling (sjå tabellen). Tidleg førsteslått gav noko lågare årsavling, men høgare fôrkvalitet, spesielt med tanke på proteininnhald og fordøyelegheit.

Det daglege grovfôropptaket, estimert i NorFor, ved Normal gjødsling var i gjennomsnitt 0,4 kg tørrstoff (TS) høgare og kraftfôropptaket 0,8 kg TS lågare ved Normal enn Tidleg gjødsling. Det årlege kraftfôrbehovet for heile buskapen var derfor om lag 11 prosent høgare med surfôr produsert frå Tidleg enn Normal tid for vårgjødsling.

For å produsere nok grovfôr til buskapen, trong Tidleg gjødsling i gjennomsnitt 20 dekar mindre areal enn Normal tidspunkt for vårgjødsling. Gjødsling til Normal tid reduserte det årlege kraftfôrbehovet i buskapen med 5 700 FEm. Tidleg gjødsling og hausting til Standard tid for førsteslått trong 9 200 FEm meir kraftfôr årleg enn gjødsling til Normal tid og hausta Tidleg. Derimot trong denne kombinasjonen, som gav best fôrkvalitet, 44 dekar større areal.

Fôrkostnadar

Årlege totale grovfôrkostnader var om lag 26 000 kr billigare med Tidleg enn Normal tid for vårgjødsling (sjå tabellen). Det var først og fremst dyrkingskostnadane som var lågare på grunn av større arealbehov ved Tidleg gjødsling. Men på grunn av lågare grovfôrkvalitet og det høgare kraftfôrbehovet, var kraftfôrkostnadane 32 000 kr større. Det var derfor liten forskjell i dei totale fôrkostnadane. Tidleg hausting ga i gjennomsnitt ca. 19 000 kr dyrare grovfôr og ca. 20 000 kr lågare kraftfôrkostnader enn Standard tid for hausting. Dermed hadde også haustetid, i gjennomsnitt, svært liten effekt på totale fôrkostnader. Samanliknar vi kombinasjonen som gav størst avling (Tidleg vårgjødsling og Standard tid for førsteslått) med den som gav best fôrkvalitet ( Normal tid for vårgjødsling og Tidleg førsteslått), finn vi at der vi fekk størst avling var grovfôrkostnadane om lag 45 000 kr billigare, mens det som ga best fôrkvalitet resulterte i 52 000 kr lågare kraftfôrkostander. Skilnaden i totale fôrkostnader var såleis berre på kr 7 000 i favør driftsopplegget som gav best fôrkvalitet.

Arealgrunnlaget avgjerande for kva som gjev lågast fôrkostnader

Føresetnaden for utrekninga over er at arealet er slik tilpassa at det er nok grovfôr. Dersom ein ikkje kan kompensere for lågare avlingar med høgare fôrverdi og større grovfôropptak ved å auke arealet for å få nok grovfôr, vil kostnadane auke. I tabellen er dette illustrert med at for kombinasjonen som gav best grovfôr og høgst grovfôropptak, Normal gjødsling og Tidleg førsteslått, er fôrkostandane rekna ut både der arealet er stort nok til å dekkje grovfôrbehovet (268 dekar) og der arealet er sett lik kombinasjonen som gav størst avling og lågast grovfôrkostandar (220 dekar). Manglande grovfôr var dekt ved å kjøpe inn grovfôr til same kvalitet og pris som det eigeproduserte grovfôret. Kraftfôrkostandane var da like mens grovfôrkostnadane, og såleis dei totale fôrkostandane, auka med kr 37 000. Jamført med Tidleg vårgjødsling og Standard førsteslått, gav Normal vårgjødsling hausta Tidleg med same arealgrunnlag (220 dekar) om lag 82 000 kr dyrare grovfôr og 31 000 kr dyrare totale fôrkostnader. For dei andre gjødslingsog haustidskombinasjonane med fast areal sett til 220 dekar, var dei totale fôrkostnadane i stor grad dei same som for Normal gjødsling og Tidleg slått. Arealgrunnlaget er såleis avgjerande for kva driftsopplegg som gjev lågast fôrkostnader.